Forhistorien
Under ledelse av UIRR (Internasjonale Forening av Selskaper for Kombinerte Skinne og Vei transporter) ble det i 1970-årene utviklet en enhetsvogn type T1. Etter at høyeste tillatte vekt av lastebilen ble hevet til 40 hhv. 44 tonn ble det utviklet alternativer til T1 vognen (33 tonn last), som tillot høyere last og akseltrykk. Noen T1 vogner fikk andre boggier for å spare vekt. Fordi det ble et krav fra transportørene om at vognene skulle kunne transportere ikke bare lastebilhengere men også vekselflak og vekselbeholdere og senere også containere måtte man utvikle nye og større vogntyper. Etter den relativt lite bygde T2-vognen kom T3, med en lengde på 18.340mm og lastekapasitet på 69 tonn, og som ble bygget i et betydelig antall. Med T3 vognen hadde man en semihenervogn som var like egnet for semitilhengere, vekselbeholder og containere, selv om lastelengden på 54’ ikke var optimal for containere.

Hupac Sdgns(s) T4.
Etter den siste lengdebegrensingen ble opphevet i 1991/92 og ved man nå også kunne fremføre andre enn Intercontainer/Interfrigo godkjente containere lot det innovative operatøren Hupac Waggonfabrik Talbot utvikle en semihengervogn type T4 som er en 60’ containervogn med innvendig plass for semitilhengere. Vognen har en lastelengde på hele 18.500mm (60’) og total lengde på 19.470mm over buffere og har en lastegrense for semitilhengere på 38 tonn, for containere og vekselbeholdere hele 68 tonn. Konstruksjonen av T4 vognene er bygget for 120 km/t selv den bremseteknisk kun er godkjent for 100km/t. Frem til 1994 anskaffet Hupac 101 vogner av T4 typen med boggi type Talbot DRRS.